Log inn Registrer

Om lakselus

Lakselus er oppdrettsnæringens største helseutfordring. Det brukes store summer på behandlinger og bekjempelses­strategier. De reelle kostnadene er enda høyere, da kontroll med lakselus er en forutsetning for videre vekst i næringen.

Dette er en parasitt spesialtilpasset laksefisk, og den trenger bare én vert for å gjennomføre livssyklusen sin. Lakselusens beiting på fisken fører til skader på vertens vev. Dette reduserer beskyttelsen som den ytre barrieren skal gi mot miljøet. Hvis du er interessert, kan du lese mer om lakselusens biologi og dagens bekjempelsesstrategier ved å klikke deg videre til de neste sidene.

Undersiden av en voksen hannlus (Lepeophtheirus salmonis)

lus-01-a

Bilde: Janet Stone, University of Sterling

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) tilhører en gruppe parasittiske hoppekreps som en finner naturlig på en rekke fiskeslag. Lakselus er imidlertid spesialtilpasset et liv på laksefisk.

Atlantisk laks er mest utsatt. I Norge er det først og fremst lakselus som forårsaker de store problemene for næringen, men også skottelus (Caligus elongatus) kan tidvis gi store påslag som må behandles. Skottelus finnes i motsetning til lakselus også på en rekke andre fiskarter.

Voksne stadier av skottelus er mye mindre enn voksne lakselus. Videre er voksne hanner og hunner hos skottelus av omtrent samme størrelse, mens hos lakselus er voksne hunnlus omtrent dobbelt så store som voksne hannlus. Skottelus har to karakteristiske sugeskåler (lunuler) som mangler hos lakselusen.

Skottelus

lus-02-a
  1. Voksen hunn, 5mm
  2. Voksen hann, 5mm

Lakselus

lus-02-b
  1. Voksen hunn, 8-12mm
  2. Voksen hann, 5-6mm


Bilder: Janet Stone, University of Sterling


Livssyklus

Lakselus trenger bare én vert for å gjennomføre livssyklusen sin. Gravide hunnlus kan produsere flere hundre egg i hver av sine to eggstrenger og kan lage flere par med eggstrenger.

Generasjonstiden er temperaturavhengig, ca. 20 uker ved 5°C og 6 uker ved 15°C. Etter at eggene har klekket utvikler lusen seg gjennom ti stadier med skallskifte mellom hvert stadium. Først gjennomgår den 3 frittlevende larvestadier (neuplius I og II samt et kopepodittstadium). De to første sprer seg passivt med vannmassene. Strømningsforholdene vil derfor avgjøre hvor stort område de sprer seg over. Kopepoditten er det infektive stadium, og går fra å være frittlevende til å bli en parasitt på fisken når den finner en vert. Den gjennomgår deretter fire fastsittende stadier (chalimus I-IV). Til slutt gjenstår to bevegelige halvvoksne stadier (preadult I og II, hann eller hunn) før lusen ender opp som bevegelig voksen lus.

Livssyklus lakselus (skjematisk og noe forenklet)

lus-03-a
Bilde: Janet Stone, University of Sterling




Hannlus modnes raskere enn hunnlus og vil oppsøke pre-adult hunnlus og voksen hunnlus på fisken for å kunne forplante seg så snart hunnlusen er klar (fig 1). Etter befruktning kan hunnlusen produsere flere par med eggstrenger som inneholder stabler av egg. Figur 1 viser produksjon av egg og klekking til larvestadier. Lyse egg er umodne, mens mørkpigmenterte er fullt utviklet og snart klare til å klekkes (fig 3). Antall egg som produseres varierer med alder og under ulike forhold fra under 100 til over 800 egg. Eggstrengene er fra rundt 5 mm til over 20 mm lange. Det produseres flest egg om vinteren og tidlig vår. Fra sommeren av og utover høsten er eggene færre, men større.

Figur 1


lus-04-a
imagen2


Bildene viser en voksen hannlus som legger seg inntil en pre-adult hunnlus før denne er ferdig utviklet for å være klar til aksjon når tiden er inne (tv), og hannlus sammen med en voksen hunnlus (th), litt nærmere målet.


lus-04-b


Figur 2 Egg pakket i parvise eggstrenger


  1. Egg med utvikling av larve (Nauplius)
  2. Nauplius I klekket fra egget
  3. Skallskifte til Nauplius II

Figuren viser produksjon av egg og klekking til larvestadier. Spermatoforen inneholder kjønnsceller fra hannlusen.


Bilder: Janet Stone, University of Sterling

lus-04-c


Figur 3 Eggstrenger fra to ulike hunnlus


De mørkpigmenterte eggene er mer utviklet og nærmere klekking enn de lyse.