Isoba® vet.

Inhalasjonsanestetikum.             

VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP:  250 ml inneh.: Isofluran 250 ml.

Egenskaper:
Klassifisering: Generelt inhalasjonsanestetikum av typen halogenert hydrokarbon. Det er flytende, fordamper lett og gir mulighet for raske endringer i anestesidybden. Virkningsmekanisme: Isofluran hemmer respirasjonen og det kardiovaskulære systemet og kan gjøre myokardet følsomt for sirkulerende rytmeforstyrrende katekolaminer. Isofluran gir generelt god muskelavslapning, men graden av postoperativ analgesi er svak grunnet rask oppvåkning. Rask absorpsjon og fordeling gir relativ rask induksjon av anestesi og en rolig oppvåkning. Metabolisme: <0,2%. Utskillelse: Hovedsakelig uendret via lungene.

Indikasjoner:
Induksjon og vedlikehold av generell anestesi av hest, hund, katt, prydfugler inkl. brevduer, reptiler og små pattedyr (rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder).

Kontraindikasjoner:
Skal ikke brukes til dyr med kjent overfølsomhet for isofluran eller kjent disposisjon for malign hypertermi. Skal ikke brukes til hopper som produserer melk til humant konsum, eller til duer som skal brukes til humant konsum.

Bivirkninger:
Isofluran gir doseavhengig reduksjon i det systemiske blodtrykket, doseavhengig respiratorisk depresjon og kan i sjeldne tilfeller gi malign hypertermi. Isofluran kan brukes ved kraniekirurgi og til pasienter med hodeskader, men økt cerebral blodtrykkgjennomstrømning og intrakranielt trykk kan forekomme. Hyperventilering av pasienten kan redusere intrakranielt trykk.

Forsiktighetsregler:
Isofluran har få eller ingen analgetiske egenskaper. Adekvat analgesi skal alltid gis før kirurgi. De analgetiske behovene til pasienten skal vurderes før anestesi avsluttes. Der MAC/ED50-verdier ikke er angitt, skal isofluran bare brukes iht. en nytte-/risikovurdering.

Interaksjoner:
Isofluran kan gis sammen med N₂O, og premedisinering med preparater som acepromaziner, opioider, benzodiazepiner og alfa-adrenoreseptoragonister er kompatible med bruk av isofluran. Samtidig bruk av disse preparatene forventes å redusere den nødvendige konsentrasjonen av isofluran for induksjon og vedlikehold av anestesi. Isofluran kan omdannes til karbonmonoksid av tørre karbondioksidabsorbanter.

Drektighet/Laktasjon:
Isofluran er brukt ved keisersnitt hos hund og katt, men det foreligger ikke fullstendige data angående preparatets sikkerhet ved bruk til drektige og lakterende dyr. Preparatet skal derfor kun brukes til drektige og diegivende dyr etter en nytte-/risikovurdering.

Dosering:
Doseres etter effekt og laveste effektive dose bør benyttes. Isofluran bør administreres med en nøyaktig kalibrert fordamper sammen med et dertil egnet sirkulasjonssystem. En enkel, ikke-kompenserende fordamper (f.eks. Stephens fordamper, Komesaroff maskin) kan brukes.

Hund og katt: MAC: 1,28% hos hunder og 1,63% hos katter. Induksjon: Innånding av 2-4% isofluran. Ved bruk av injeksjonspreparat bør innledende konsentrasjon vanligvis være litt høyere enn vedlikeholdskonsentrasjonen for å lette overgangen til gassanestesi. Vedlikehold: Kirurgisk anestesi vedlikeholdes med en ende-tidal konsentrasjon rundt 1,3 MAC. I praksis brukes fordamperinnstillingene (VOC) 1,5-2,5% for hunder og (VOC) 1,5-3% for katter. Premedisinering og/eller samtidig bruk av N₂O, sedativa og/eller analgetika reduserer konsentrasjonen av isofluran.

Hest: MAC: 1,31%. Induksjon: Vanligvis ved bruk av et kortvarig barbiturat (f.eks. tiopentalnatrium eller ketamin, ev. inkl. guaifenesin. 3-5% isofluran kan brukes i 5-10 minutter for å oppnå ønsket anestesidybde. Ved induksjon av føll kan 3-5% isofluran gitt med økt oksygentilførsel benyttes. Vedlikehold: Vedlikeholdes ved bruk av 1,5-2,5% isofluran.

Prydfugler: MAC: 1,34% for Sandhill tranefugl, 1,45% for brevduer, redusert til 0,89% ved administrering av midazolam og 1,44% for kakadue, redusert til 1,08% ved administrering av butorfanol. Induksjon: Vanligvis rask mellom 3-5%. Induksjon med propofol, etterfulgt av vedlikehold med isofluran er brukt for svaner. Vedlikehold: Vedlikeholdsdosen er individuell og artsavhengig. Generelt er 2-3% passende og sikkert. Nødvendig dose for enkelte arter storker og hegre kan være 0,6-1%, for enkelte gribber og ørner <4-5% og for enkelte ender og gjess <3,5-4%. Generelt responderer fugler svært raskt på endringer i konsentrasjonen av isofluran.

Reptiler: MAC: For ørken-iguanaer er ED50-verdien 3,14% ved 35°C og 2,83% ved 20°C. Induksjon: Vanligvis rask mellom 2-4%. Reptiler kan være vanskelig å indusere med inhalasjon fordi de kan holde pusten. Vedlikehold: 1-3%.

Små pattedyr: MAC: For mus 1,34%, for rotte 1,38-2,4%. Induksjon: 2-3%. Vedlikehold: Konsentrasjon 0,25-2%.

Overdosering/Forgiftning:
Anestesidybden bør overvåkes. Symptomer: Kardiopulmonal depresjon. Kardiovaskulære tegn (f.eks. pulsstyrke, hjerterytme, arterielt blodtrykk, slimhinnefarge og kapillærfylling) og respirasjon (frekvens og dybde av respirasjon) må overvåkes nøye. Behandling: Dersom kardiopulmonale parametre reduseres vesentlig, er det ofte tilstrekkelig å redusere konsentrasjonen som innåndes. Ved alvorlig overdosering må tilførsel av isofluran avbrytes, anlegget gjennomstrømmes med oksygen, frie luftveier sikres og assistert eller kontrollert ventilering med rent oksygen iverksettes. Kardiovaksulær depresjon bør behandles med plasmaekspander, trykkøkende midler, antiarytmiske midler eller andre passende teknikker. Respirasjonsstans bør behandles med kunstig åndedrett. I tilfelle av hjertestans må det foretas full hjerte-lungegjenoppliving.

Tilbakeholdelsestider:
Hest: Slakt: 2 døgn.

Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares < 25°C i originalbeholder. Hold beholderen tett lukket. Beskyttes mot direkte sollys og direkte varme.

Sist endret: 08.01.2010

• Utfyllende produktomtale (33kb)